Valg av organisering og konsept

Foto: Anette Tjomsland - NIBIO

 

Det er mange ulike modeller for organiseringen av urbant landbruk. Forståelsen av hvilken rolle man selv har, og hvilke ressurser det kan være lurt å kople på prosjektet, på kort og lang sikt, er vesentlig. Spesielt i forhold til langsiktig drift for brukerne vil slike vurderinger være sentrale å gjøre på et tidlig stadium. Medvirkning fra lokalsamfunnet i forkant av og underveis i strategi – og utviklingsarbeidet og gjennomføringen av de enkelte prosjektene er viktig. For å sikre reell innflytelse må medvirkningen skje i en tidlig fase av arbeidet. Dette gjelder særlig for planer som berører lokalbefolkningen direkte. Lokal forankring kan bidra til å vekke nytt engasjement i nærmiljøet og skape tilhørighet til prosjektet.

  • Hvem skal ha ansvaret for prosjektet/området

  • Hvordan skal prosjektet driftes? Av kommunen selv eller skal det f.eks. driftes av en stiftelse, ulike

  • organisasjoner eller foreninger

  • Skal prosjektet baseres på dugnader og frivillighet?

  • Hvem skal ha de ulike rollene? Rollefordeling og oppgaver under planleggingen og

  • gjennomføringen må tydeliggjøres

  • Er det valgte sted et offentlig rom, kan det være ønskelig å velge organisasjoner som andelshavere,

    og ikke privatpersoner. Ved en slik modell er det enkelt og lite krevende å organisere f.eks. frivillighet

Eksempler på ulik organisering og samarbeidspartnere

Ulike organisasjoner kan delta i urbane landbruksprosjekter. Som et ledd i utdanningen til grønne fag kan urbane landbruksprosjekter være et bra sted å begynne. Landbruket er også godt organisert med ungdomsorganisasjoner som Bygdeungdomslag, 4H, lokale bondelag og bybondelag. Det kan også være en idé å danne et bygartnerlag. Uansett er det viktig å ha en ansvarlig person som kan noe om dyrking, er god på kommunikasjon og har et nettverk av miljøer rundt seg som kan bidra med kunnskap.


Det finnes mange ulike organisasjonsmodeller som kan benyttes i et urbant landbruksprosjekt og som alle har sine styrker og svakheter, noe som må vurderes fra prosjekt til prosjekt. Hvor mange ønskes involvert, er prosjektområdet stort eller lite, hva er målsettingen mht. økonomi, er det langsiktig eller kortsiktig drift, offentlig eller privat, hvilke samarbeidspartnere osv.

 

Fornebu samdyrkerlag Foto: Kjetil Korslien

fornebusamdyrkerlag-foto-kjetil-korslien.jpg
 

Ideell stiftelse

En del urbane landbruksprosjekter er etablert som en ideell stiftelse. Med en slik organisering kan man ikke hente ut utbytte, kun dekke utlegg og kostnader som for eksempel lønn. Virksomheten er underlagt Stiftelsesloven og driften kontrollert av Stiftelsestilsynet. Dersom det etableres en stiftelse, kan det være enklere å søke om økonomisk støtte fra fond og andre stiftelser.

https://www.stiftelsesforeningen.no/

Forening/Lag

Enkelte prosjekter driftes av en forening eller et lag. Det kan være en botanisk forening eller et hagelag, det kan være en velforening eller en interesseorganisasjon. Felles for disse er at det er et

styre som er ansvarlig for drift og at det er medlemsstyrt. Med en slik organisering kan man ikke hente ut utbytte, kun dekke utlegg og kostnader til driften

https://www.brreg.no/lag-og-foreninger/

Sameie (realsameie)

Dersom man er flere grunneiere som ønsker å slå seg sammen, kan det etableres et sameie. Fordelen med å etablere et realsameie er at alle arealer som er nødvendig for driften kan vurderes

som likeverdige uavhengig av beskaffenhet/egnethet til selve dyrkningen. Virksomheten er underlagt Sameigelova. Det kan være gunstige skattemessige sider ved å etablere et sameie fremfor et AS dersom økonomisk gevinst og beskatning er sentrale tema

https://www.bondelaget.no/jusilandbruket/radighet-over-en-eiendom-som-ligger-i-sameie

Gårdeiersamarbeid

I byer og tettbygd strøk kan man også tenkes å etablere gårdeiersamarbeid. Hensikten med et gårdeiersamarbeid er å oppnå «stordriftsfordeler» - å samle og styrke noen kvaliteter. På samme måte som et realsameie, kan et gårdeiersamarbeid se på et større område eller areal samlet – i byer kan det eksempelvis gjelde bakgårder, fasader eller tak. Arealknapphet kan være et gode som man med fordel kan forene gjennom et produktivt samarbeid. Samarbeidsprosjekter kan ofte være gode sponsorobjekter i forbindelse med søknader om finansiell støtte. Det finnes ulike former å organisere et gårdeiersamarbeid på. Se eksempler her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/sammen-om-sentrum/id2680842/?ch=4

Enkeltpersonforetak eller aksjeselskap

Ønsker man å bygge opp en virksomhet og satse på urbant landbruk med målsetting om å hente ut økonomisk gevinst, må man etablere et AS eller et enkeltpersonforetak. Virksomheten er underlag det samme lovverk som alle andre som driver næringsvirksomhet. Det kan være vanskeligere å søke om økonomisk støtte for ordinære virksomheter. Unntaket er ordninger som eksempelvis Innovasjon Norge forvalter. Det er også gunstige skatteregler som kan være nyttige å sette seg inn i som en «Oppstartsbedrift»

https://www.brreg.no/enkeltpersonforetak/

https://www.altinn.no/starte-og-drive/starte/registrering/starte-registrere-aksjeselskap-as/

https://www.innovasjonnorge.no/

OPS ordninger

I prosjekter hvor det offentlige og private næringsliv kan ha felles nytte, kan man søke å inngå noe som kalles Offentlig-Privat Samarbeid (OPS). Hvorvidt dette noen gang er blitt benyttet til urbant landbruk er ukjent, men det kunne være interessant å se på muligheten for nettopp dette

https://www.anskaffelser.no/hva-skal-du-kjope/bygg-anlegg-og-eiendom-bae/offentleg-privatsamarbeid

https://forskning.no/partner-universitetet-i-agder-okonomi/hvordan-fa-til-et-godt-offentlig-privatsamarbeid/1353045


Det er viktig å få satt urbane landbruksprosjekter i et system. Bredt samarbeid mellom ulike aktører og organisasjoner er en fordel. Ulike organisasjoner kan delta i urbane landbruksprosjekter. Som et ledd i utdanningen til grønne fag kan urbane landbruksprosjekter være et bra sted å begynne.

Eksempler på ulike samarbeidspartnere

  • Hagelag

  • Bondelaget, Bonde og småbrukerlaget, og eventuelt Bybondelag

  • 4H

  • Tett samarbeid med forskningsinstitusjonene, landskapsarkitekter

  • Videregående skoler med naturbruk, landbruk og hagebruk/gartner

  • restaurant og matfag

  • Bønder og gartnere rundt byene

  • Ungt Entreprenørskap

  • Kirkens Bymisjon

  • Arbeidstreningssenter

  • Frivillighetssentralen

  • Fylkeskommune (folkehelse, næring, opplæring og integrering)

  • Integreringsprosjekter

  • Pensjonistgrupper

  • Boligbyggerlag, boligsameier