Oppstarten

Mange urbane landbruksprosjekter starter med en idé. En idé og en drøm om hvordan urbant landbruk kan skape sosiale og kulturelle fordeler, forbedre helse, næring og matsikkerhet, og gi utdanning, opplæring, ferdighetsbygging og arbeidstrening.

Forståelsen av hvilken rolle man selv innehar, og hvilke ressurser det kan være lurt å kople på prosjektet, på kort og lang sik, er vesentlig. Spesielt i forhold til langsiktig drift vil slike vurderinger være sentrale å gjøre på et tidlig stadium. Hvis man er åpen og søkende, kan nye og fruktbare samarbeid oppstå. Det er opp til initiativtakeren å se mulighetene, selge ideene og skape et felles engasjement.

Hvem tar jeg kontakt med i første omgang?

Etablere et kontaktpunkt - Hvilket kontaktpunkt som er riktig, kan variere fra kommune til kommune. Landbruksavdelingen kan være et naturlig sted å begynne i noen kommuner. I andre er kanskje Planavdelingen en mer riktig avdeling å henvende seg til. Mange ganger må flere avdelinger involveres. I små kommuner er funksjonene gjerne overlappende og det er mindre behov for en bred involvering. Fylkesmannens landbruksavdeling har ansvarlige ressurspersoner på urbant landbruk i de fleste regioner i landet.

Folkehelsekoordinator, Miljøvernavdeling, Skole- og utdanningssektoren og NAV, er eksempler på andre avdelinger i kommunen det kan være lurt å ta kontakt med.

Urbane landbruksprosjekter favner bredt - Det er viktig å tenke at prosjekter innenfor urbant landbruk har potensiale til å favne bredt og at det mest sentrale er å ha engasjerte støttespillere med seg i prosjektet.

Gode støttespillere og ressurspersoner i oppstarten kan f.eks. være

• Lokalpolitikeren

• Kommune- og fylkesadministrasjonen

• Lokale bønder, Bondelag og Bonde- og småbrukerlag

• Økologisk Norge

• Lokale Hagelag

• Gartnerskoler, landbruksskoler og universiteter

• Naturvernorganisasjoner

• Matinteresserte

• Naboen

• Fagkonsulenten, arkitekten eller planterådgiveren

• Museumsbestyreren

• Ungdomslaget eller seniorgruppa

• Restauranten

Hvem er brukerne og hvilke ønsker har de?

Det er viktig å kartlegge brukergruppene, hvem er de og hvilke ønsker og behov de har. Motivasjonen til de som starter felles dyrkingsprosjekt er gjerne forskjellig.

De ulike brukerne kan f.eks. være:

Ildsjelen i nabolaget
Ulike organisasjoner
Borettslag
Velforeninger
Skoler og barnehager
Offentlige etater

Ulike ønsker kan f.eks. være

Å bli mer selvforsynt med sunne, spiselige vekster
En grønnere og triveligere uteplass
En sosial møteplass og et fellesprosjekt der de kan bli kjent med andre beboere i nærmiljøet
Å benytte arealet til en inspirasjon- og læringsarena for undervisning, arbeidstrening, integrering, omsorg og helse ol

Aktuelle faktorer som begrunner oppstart av urbane landbruksprosjekter

Etter å ha definert brukergruppene er det hensiktsmessig å se på de ulike faktorer som kan være aktuelle for å begrunne oppstart av urbant landbruk. Ulike faktorer kan f.eks. være:

Formidling: Det er en økende interesse for dyrking i byen, men mange har liten eller ingen kunnskap. Det kan derfor arrangeres kurs i hagedyrking, matlaging, jordforbedring og betydning av pollinerende innsekter. Det kan opprette «Workshops» der man invitere skoler (alle trinn) og universiteter til en felles utvikling av nærmiljøet. Det er viktig å få opp interessen for gartnerfaget, det å dyrke mat og vise respekt for naturen. La elevene være delaktige i prosessen. La ungdommene få være med på å teste, utvikle og eksperimentere med urbant landbruk
Restaurering og rekonstruksjon: Anlegg som ligger brakk eller er skjult av bygninger. Det kreves kunnskap om historien og verdi. Urbant landbruk kan brukes i kommunikasjonen med beslutningstakerne
Klima og biologisk mangfold: En sammenhengende grønnstruktur i byen bidrar til økt biologisk mangfold, forbedret klima, dempning av flom og vannfordrøing
Byutvikling: Regjeringen startet arbeidet med strategi for urbant landbruk høsten 2019. Den skal bidra til bærekraftig byutvikling, integrering, utdanning, innovasjon og klimatilpasning
Folkehelse: Tilgang til natur har en positiv effekt på menneskenes helse. Vi trenger plantenes fotosyntese for rensing av luft, og demping av støy og støv
Inkludering: Urbant landbruk er verktøy for integrering, arbeidstrening og tilrettelegging for ungdom og voksne som faller utenfor. Dyrking av mat gir oss røtter, skaper identitet og samler oss på tvers av alder, kjønn, sosial statur og etnisitet
Rekreasjon: Vi trenger grønne områder for å finne roen i en ellers pulserende by. Ledige grøntområder bør gjøres tilgjengelige for byens befolkning. Grønne områder kan fungere som en barriere mellom biltrafikk og myke trafikanter
Matsikkerhet/beredskap: Alle skal ha tilgang til nok og trygg mat. Et samfunn bør produsere så mye som mulig av maten til landets innbyggere
Stimulere innovasjon og næringsutvikling: Tettere kobling mellom urbane bønder og forbrukere kan gi ideer til nyskaping. Tverrfaglig samarbeid med eiere av tomten, utbyggere, skolene og forskermiljøet

Inspirasjon og ideer fra andre relevante prosjekter

I oppstartsfasen av et prosjekt er det svært nyttig å se på og ta lærdom av andre relevante prosjekter innenfor det som defineres som urbant landbruk.

I enkelte land har man jobbet med slike konsept i mange år allerede https://www.nationalgeographic.com/environment/photos/urban-farming/
Ved å se på eksisterende anlegg kan man få inspirasjon og se muligheter man selv ikke så med første øyekast. Ved å studere tidligere prosjekter kan man også ta lærdom av andres erfaringer og forsøke å unngå problemstillinger som allerede er kjent https://nabolagshager.no/2016/11/12/dyrking-som-bomiljoprosjekt-laerdom-fra-toyen/
Det er viktig å se referanseanlegg i lys av de lokale forutsetningene for referanseanlegget og ditt anlegg. Det er ikke bare å kopiere et konsept som fungerer bra ett sted og tenke at det da automatisk vil fungere også andre steder

Kilde: Veileder for urbant landbruk -

Tonje Bergh/Plantmaina - Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Neste kapittel: Valg av område og status